Siste dag på jorda


Idag er siste dagen i Sør Afrika og flyet drar ca klokka kvart på 6. Det er veldig rart å reise fra dette stedet der jeg har gått å venta på sommern i snart et halvt år (og nå har den akkurat kommet), til grå kalde Oslo hvor jeg må vente et halvt år til. I Durban bor vi hos venner fra UKZN, og tilbringer dagene nokså slow-mo med plasking i bassenget, braai og øl-drikking. Shanti shanti med andre ord. Kontrasten til Gardemoen under etterdønningene av Obamas private jetfly-landing imorra kan vel ikke bli større. Jeg hørte at de skal stenge av hele motorveien.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere helt om min hemmelige plan, men jeg har altså funnet en plan B, et smutthull i nettet, en undergrunnskanal i systemet, en hemmelig gang i emperiet etc etc som kanskje vil gjøre det mulig for meg å returnere til dette landet av vold, ran, arbeidsløshet, fattigdom, melk og honning. Jeg har funnet verdens beste oppgave:

Hele ideen stammer fra informasjonen jeg har fått fra en ukjent kilde om townshipen Kwa-Mashu (der Odd Johan jobber). Som sagt tidligere har Kwa-Mashu den tvilsomme ære å ha blitt kæret til Sør Afrikas mord-hovedstad, men i tillegg er det den nest største townshipen når det kommer til oppfostring av kunstnere i Sør Afrika, bare slått av giganten Soweto. Jeg har lyst til å finne ut hva det er som gjør at fattige underpriviligerte townships mot alle odds fostrer så mange talenter, og hvordan de bruker kunst som et middel for å prøve å påvirke forandringer og forandre samfunnet til det bedre.

Vi så en veldig bra utstilling i Cape Town der forskjellige kunstnere hadde fokusert på HIV og AIDS. En hadde lagt to skulpturer av medisinflasker og sprøytespisser samla opp fra seg selv og et par venner med AIDS, der mesteparten av medisinen trengs for å medisinere bivirkningene av medisinen. En annen hadde sydd kjoler av kondomer. De lukta veldig lateks, men var faktisk veldig pene. Jeg så også noe som jeg tror må være noe av det verste symbolet på hat og makt og nok et bevis på at Gud ikke eksisterer. Visste dere at lesbiske er utsatt for HIV-smitte fordi guttegjenger mener de bare ”trenger litt pikk”?

De har nok av utfordringer i dette landet til at man kanskje ville tro flest mulig bare vil flytte vekk og aldri se seg tilbake. De fleste kan selvfølgelig ikke flytte fordi de er altfor fattige, og mange som hadde muligheten dro i frykt da apartheidregimet fallt i 1994, men mange har også valgt å bli, fordi de er stolte av landet sitt og tror at det er mulig å forandre noe. Det jeg kommer til å savne mest med Sør Afrika er (selvfølgelig) alle folka jeg har møtt, og de vi bor hos nå, sola og stranda, det ikke akkurat velfungerende men absolutt sjarmerende transportsystemet, house-musikken, og hvordan folk konstant skifter mellom optimisme og pessimisme når de snakker om framtida.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s