Nairobi og Deaf Aid

3 dager har gaatt siden vi ankom det afrikanske kontinent og millionbyen Nairobi, men det foles ut som om vi har vaert her i tre uker allerede. Turen nedover gikk greit, tross vekterstreiken og at vi holdt paa aa miste flyet vaart i Doha. Etter aa ha smaakranglet med vrisumvaktene paa flyplassen ble vi mott av skolebusssjaaforen til Deaf Aid som taalmodig hadde staatt og ventet paa oss i et par timer.Selskapet vi fikk i skolebussen var disse barna som var hentet fra slummen for aa gaa paa skolen i det gronne huset i kiberaslummen:

 Bussturen inn ble uforglemmelig og det var en perfekt start paa afrikaturen.
Etter en dag med hvile og innkjop av diverse nodvendigheter, ble vi tatt med til Deaf Aid kontoret. Der ble vi vist rundt i lokalene som bestaar av kontorer og klasserom for videreutdanning av de eldre studentene. Vi er i de aller beste hender med Deaf Aid folka og oppleggene vi faar vaere med paa er over all forventning. De informerer, instruerer og planlegger nye aktiviteter hver dag for oss. Vi har allerede deltatt paa omvisninger, tegnspraakkurs og besok i det gronne huset (skolen) i kiberaslummen. Bildet over viser den mobile horselklinikken som de maanedlig kjorer rundt med for aa sjekke folk i slummen. Den er den eneste av sitt slag i Kenya og et viktig virkemiddel for aa forhindre og oppdage horselstap tidlig. 80 % av alle dove i Kenya kunne vaert horende hvis de hadde faatt medisinsk behandling tidlig nok.
Her er jeg og Mellen fra Deaf Aid kontoret utenfor Det gronne huset i Kiberaslummen, som er en barne og ungdomsskole for dove barn i Nairobi. Her blir barn fra forskjellige slummer fraktet til skolen daglig. Det gaar rundt 40 barn paa skolen, de fleste av dem bor i Kiberaslummen, som er afrikas nest storste slum.
Dette er forste klasse i grunnskolen, her er barna fra 4 aar og oppover. De laerer elementaere ting som hygiene, aa spise riktig, alfabetet og grunnleggende tegnspraak.
Skolen har ogsaa aktiviteter som akrobatikk, dansing og svomming i tillegg til de vanlige fagene. En del av laererende som underviser paa skolen er selv dove saa all undervisning og kommunikasjon foregaar paa tegnspraak. Vi faar virkelig leart oss mye nytt og kan allerede alfabetet.
 Jenta til hoyre heter Ruth. Hun var med i bilen forste dagen paa vei fra flyplassen. Dette var hennes forste dag paa skolen og hun var baade litt usikker og veldig spent. Hun har enda ikke noe spraak siden hun ikke snakker tegnspraak og sliter litt med og kommunisere med de andre. Forelopig saa er hun veldig opptatt av fysisk kontakt og holder seg helst i skjorteermet til Jan Inge til ting blir litt tryggere.
Flere bilder kommer

5 thoughts

  1. Spennende lesing, dere må jo oppleve noe nytt hele tiden. Godt å høre at dere blir tatt vare på der nede. Morro for oss her hjemme å følge med på hva dere opplever. Fortsatt god tur. Klem fra tante Grete

    Liker

  2. Vi Har det Supert, masse nye inntrykk og opplevelser. Mamma er med oss i ånden, hun hadde stortrivdes på en sånn tur som dette, og det føles veldig riktig.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s