THE GYPSY SOUL

Hvis du er litt i tvil om hvor du skal reise på ferie i mai, så har jeg et veldig godt forslag. Du burde ta turen til sigøynerfestivalen i den lille franske byen Saintes Marie de la mer, som finner sted hvert år 24-25 mai.

Til vanlig er dette en fredelig liten badeby som ligger idyllisk til i det store våtmarksområde, Camargue i Provence. Men en helg i året fylles strandpromenadene med folk og byen svinger seg til sigøynertakter. Hit trekkes hundrevis med troende sigøynere for å feire den sorte Sarah. Raske takter og skjeve toner fyller gatene og plassene i byen og man finner et band på hvert lille hjørne man passerer. Her kan man sitte i timesvis og titte på alle de morsomme folkene som har funnet veien hit. Hippier, sigøynere, religiøse eller bare nyskjerrige turister som oss, sammen utgjør vi et artig mangfold.

Romfolk fra hele Europa kommer til St.Maries denne helgen i mai for å spille, be, danse og være sammen med venner og familie. For folket uten land er St.Maries en viktig plass. Her finnes det tilhørighet og samhold, det deles musikk, dans, mat og religiøse opplevelser. Rasimen og fremmedfrykten de så ofte møter i samfunnet er fraværende i den lille byens gater, her er det fellesskapet som står i fokus. Det er en befrielse å se at folk for lov til dyrke sin egen kultur og sine skikker uten å bli sendt stygge blikk eller få skjellsord kastet etter seg. Her får folk lov til å være folk og fordommer er lagt til side.
 

Denne lille karen heiv seg med orkesteret, ser en fremtidig musiker i han der.

 Sorte Sarah (Sara la Kali)
Grunnen til å sigøynere fra hele Europa pilegrimmer til St. Marie hvert år er den Sorte Sarah. Hun er en helgen for rom-folket og var opprinnelig den svarte hushjelpen til Maria, Jesus mor. Til vanlig står hun bortgjemt i krypten under kirken, men en gang i året får hun luftet seg. Til marsmusikk blir hun fulgt i prosesjon ned til vannet, hvor hun får seg et bad. De tar henne til havet for å gjennskape måten hun kom seg til Frankrike på, via sjøveien fra Egypt i år 42 ekr. Sara var visstnok en godhjertet person som drev veldedig arbeid og samlet inn almisser, hun skal bringe lykke, velstand og helbrede. Sigøynerene tok henne til sin helgen en gang på 1500 tallet, men mytene sier at det er den kristne versjonen av den hinduistiske gudinnen Kali.
Sarah blir eskortet ned til havet av en rekke ridene vakter og mange hundre troende.

På stranden venter en stor samling reiligøse og nyskjerrige tilskuere for å overvære Sarahs årlige bad.
Hester har vært en viktig del av sigøyner kulturen, men er også en viktig del av den franske kulturen i Camargue. I dette området finnes det hvite villhester og det er ikke sjeldent man ser franske cowboyer rir gjennom gatene i St.Marie.

Her var vi på et lokalt heste-show i forbindelse med festivalen. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for hester og dro som regel hjem når jentene i klassen lekte hest da vi var yngre. Det skyldes nok at jeg ble sparket av en ponni en gang, derfor syntes jeg de er altfor store og uforutsigbare. Men jeg begravde fordommene mine etter denne forestillingen! For en kontroll og et samspill mellom menneske og hest har jeg aldri sett før, det var utrolig imponerende og ikke minst vakkert!

Jeg liker dem fremdeles best på avstand, men jeg ser fascinasjonen for disse sterke og store dyrene.

Camargue

Saintes Marie de la Mer er en sjarmerende by også utenfor festivalsesongen. Byen ligger i et stort våtmarksområde i nasjonalparken Camargue. Vi leide oss sykler og syklet et godt stykke innover i det store området. Foruten å være kjent for sine hvite villhester er også Camargue kjent for sine rosa flamingoer. Disse er særdeles sky og snur rumpa til deg så fort du ser på dem. Alt i alt finnes det flere hundre forskjellige fuglearter i nasjonalparken.

Folk slutter ikke å spille selvom det er blitt kveld, stadig vekk dukker det opp nye band og musikere på torget og i gatene. Slår du deg ned på en av restaurantene kan du være så heldig å få live-musikk til maten hele kvelden.
 
 
 Pappa og jeg storkoste oss med fin musikk og god mat og drikke når vi var her i fjor. Første gangen vi dro hit var i 2010, da reiste vi hele familien, vår siste tur sammen alle 4. Når jeg tenker tilbake på St.Marie så vekker det gode minner. Jeg reiser nok snart tilbake for å danse, spise, le og lytte.

7 thoughts

  1. Der har jeg faktisk vært 🙂 Det var ikke noe festival da og det er veldig lenge siden, faktisk i 1995 eller 1996, jeg var der med fransk klassen min på videregående og da husker jeg at vi kom til dette stedet, ved havet 😉 hvor det var veldig mange sigøynere. Hadde jo vært kjempe gøy å reist dit på festival da, sigøynere er ikke kjent for å spare på kryttet når det er fest 🙂

    Liker

  2. Så gøy at du har vært der! Det er jo en veldig liten og stille by bortsett fra den ene helgen i mai, da er det fest! Nei, de sparer ikke akkurat på kruttet, de vet hvordan de skal feste 😉

    Liker

  3. Hei! Har du et overnattingssted i sentrum å anbefale. Enten privat innlosjering a` la værelse / pensjonat / B & Breakfast ? under festivalen..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s