ISTANBUL-BIENNALEN, SALTWATER

IMG_3531

Istanbul er kanskje ikke det første stedet man forbinder med kunst og gallerier, men det burde det være! Tyrkia er berømt for sin stolte gamle kultur, både når det gjelder mat, musikk, kunst og store byggverk, men det er ikke like mange som vet at Istanbul også er en viktig hub for kunstnere i dag.

Å se kunst er også en fin måte å oppleve byen, å se nye deler av den og komme under huden på kulturen på en annen måte. Hvert andre år huser byen Istanbul-biennalen, en av verdens viktigste visningssteder for samtidskunst. Noe av det mest spennende med årets biennale, med tittelen ”Saltwater”, er nettopp hvordan byen og kunsten henger sammen. Kunsten er tatt ut av museene, og man må gå på oppdagelsesferd både på land og i vann, i skoler, hoteller, private hus, en sisterne og et helt fantastisk gammelt tyrkisk bad, Küçük Mustafa Paşa Hammam, er konvertert til galleri for anledningen. Ryktene sier at det til og med finnes et verk ingen har sett, fordi det ligger under vann.

IMG_3175IMG_3185IMG_3179

Vi tok en dagstur til Princes’ Islands, et lite øyrike i Marmarasjøen, der rike storbyfamilier pleide å tilbringe varme somre i sine luftige palasser. Turen dit tar rundt to timer fra ferjeleiet Kabataş i Istanbul. I dag står mange av de gamle palassene i ruiner og hagene er overgrodde, men stedet har fortsatt en egen ro og en luksuriøs sjarm, og er absolutt verdt et besøk. På den største øya, Büyükada, er det ingen biler, bare hestevogner, og selv om det bare er lukten av hestemøkk som ikke har forandret seg gjennom tidene, er det lett å se for seg hvordan livet var her under øyas glansdager mot slutten av det Ottomanske imperiet. Nå er det den sørafrikanske kunstneren William Kentridge som har flyttet inn på ærverdige Splendid Palace Hotel, med en videoinstallasjon dedikert til den russiske kommunisten Leon Trotskij. Trotskij bodde flere år på øya etter at han flyktet fra sine fiender i det sovjetiske kommunistpartiet. Hvilket forhold han hadde til kunst vites ikke, men nå har kunstturister tatt over hagen hans. Alle kommer for å se den magiske skulpturparken The Most Beautiful of All Mothers, av Adrián Villar Rojas. De merkelige statuene av dyr som bærer andre dyr på ryggen er plassert i sjøen utenfor Trotskijs brygge. De ser komisk malplasserte ut og helt riktige ut på samme tid.

IMG_3495IMG_3506IMG_3509IMG_3561IMG_3558IMG_3516 IMG_3520IMG_3523 IMG_3525IMG_3521IMG_3529IMG_3532

Det er noe som skjer når en gjeng samtidskunstnere inntar en feriekoloni fra det forrige århundret, det bare funker. Når jeg går for lenge rundt i et moderne museum får jeg ofte følelsen av at de hvite veggene er en boble, at innsiden er ute av sync med virkeligheten utenfor, og at det bare er tull alt sammen. Det motsatte skjer på Büyükada. Idet vi er blitt godt komfortable bak i hestekjerra og snakker om å kjøpe en ruin med sjøutsikt og synke inn i en tidlig pensjonisttilværelse, innhenter kunsten oss og ber oss komme tilbake til nåtiden. Vi løper tilbake til brygga, og rekker akkurat båten tilbake til Istanbul.

IMG_3578IMG_3586

Innlegget er skrevet av gjesteblogger Frida Karina Rusnak, bildene tilhører meg.