GUCA – balkanfestival i fjellene

IMG_1954 IMG_1933

Langt oppe på bucket-listen min, kanskje til og med helt øverst, stod det for en tid tilbake «Guca Trumpet festival i Serbia». For et knapt år siden så ble dette punktet på lista virkelighet, da jeg endelig fikk besøkt den elleville balkanfestivalen, Guca.

Jeg er oppvokst med balkanmusikk, og det er noe som har preget store deler av barndommen min. Pappa spiller i flere balkanband og jeg har danset ringdans siden den dagen jeg kunne gå, så dette er noe som ligger mitt hjerte nært.

Høyt tempo, dansbare omparytmer, følelseladet klagesang og en imponerende driv i musikken er noen av de tingene som gjør at jeg elsker balkanmusikk. Det minner meg om gode barndomstider fyllt av musikk, dans og flotte folk. Det er noe som vil følge meg hele livet og noe som jeg i voksen alder har fått et behov for å omfavne.

Jeg ble derfor utrolig glad da mine beste venner og kjæresten hadde lyst til å være med meg på den hemningsløst kule balkanfestivalen, Guca, oppe i fjellene i Serbia. Tenk å ha så fine folk rundt seg at de gidder å være med meg på noe så sært, som ligger så utilgjengelig til, de er virkelig verdens beste!

IMG_2055IMG_1981 IMG_2208

Sommeren 2015 hadde vi spart det beste til slutt og endte, etter et par uker på rundtur i Øst-Europa, opp i Beograd i Serbia, hvor vi skulle ta bussen videre opp til den lille byen Guca oppe i fjellene. Det var ca 347 grader i Beograd på den tiden og vi holdt på å renne vekk med de store sekkene våre, der vi stod på busstasjon med forhåndskjøpte billetter, klare for festival. Men det viste seg at det var en del andre som også hadde kjøpt billetter til den samme bussen, billetter som var identiske med våre egne. Dermed oppstod det et plassproblem og det holdt på å eskalere fullstendig for noen sultne, trøtte og varme festivalgjengere. Heldigvis ordnet det seg til slutt, men det tok sin tid å få hyret inn en ekstra buss og turen endte opp med å ta veldig mye lengere tid enn antatt. En busstur som skulle ta 3 timer tok 5 og urutinert som vi var så hadde vi ikke pakket niste. Det førte til at et par av oss noen timer seinere gikk rett i kjeller`n når vi  ikke klarte å lokalisere huset som vi hadde booket rom i. Den litt dårlige starten rettet seg raskt opp etter at vi fikk innlosjert oss i riktig hus og avkjølt oss med en kald øl. Vi var klare for galskapen!

Vi hadde blitt advart på forhånd om at lydnivå på festivalen kom til å være skadelig høyt og at forekomsten av intense blåseinstrumenter kom til å bli mange, men vi var likevel ikke helt forberedt på ompa-mayhemet som ventet oss under middagen. Det var en eneste stor grøt av blåseinstrumenter som spilte om kapp i håp om å vinne konkurransen om det høyeste lydvolumet. Dette førte til at det var ganske vanskelig å høre seg selv tenke og simpelten helt umulig å snakke sammen, og vi konkluderte fort med at hvis vi skulle overleve festivalen så måtte vi skaffe oss noen ørepropper. Apoteket var, ikke overraskende nok, utsolgt for ørepropper, dermed så vi fram til 3 dager med tinitus.

IMG_1991 IMG_2041IMG_1999 IMG_2028IMG_2017

Under festivalen, som varer en uke, så forvandles den lille byen Guca til en jungel av brassband-musikk og man burde ikke være ømfintelig for trompet hvis man skal oppholde seg der. Festivalen er nemlig i utgangspunktet en trompetfestival hvor ulike band fra hele Europa konkurrerer om å vinne den gyldne trompeten.

Byen hvor festivalen holdes huser til vanlig 2000 innbyggere, men får årlig besøk av hele 600 000 festivaldeltakere under festlighetene som finner sted i begynnelsen av august. I hver minste lille avkrok av byen finner du et band som står å spiller fengende brassrytmer. Bandene spiller fra tidlig morgen til tidlig morgen, døgnet rundt, og jeg tror ikke det er mulig å oppdrive et stille sekund i løpet av den uka festivalen varer.

Festivalen er gratis for alle, noe som gjør den til en inkluderende folkefest, og det er ikke nødvendig å gå på de store konsertene på arenaen (som også er gratis) for å få oppfylt balkanmusikk-kvota. Hele byen er en eneste stor musikkorgi fylt til randen av sang, dans og kjappe rytmer.Hvis du ikke kjenner at det rykker i dansenfoten her, så er det noe galt med deg.

IMG_1959 IMG_1930IMG_1941 IMG_2179IMG_1910 IMG_1934IMG_2221 IMG_2244

Selvom 600 000 mennesker er samlet på et relativt lite areal og drikker og fester som fulle sjømenn i en uke, så er det overraskende lite bråk og fylle tull på festivalen. Folk drikker med både armer og ben, men stemningen er allikevel på topp og atmosfæren er lystig og feststemt. Vi så oss nødt til å begrave et par fordommer som vi hadde tatt med oss og oppdaget til vår store begeistring at serbere er noen av de hyggeligste folka man kan treffe på.

Etter tre dager med alt for mye hjemmebrygga raki, mange uforglemmelige musikkopplevelser, en pådanset benskade og et kjøttinntak som hadde holdt for flere år fremover, så dro vi tilbake til Beograd for å restituere. På det tidspunktet var vi omtrent like slitne som de unge musikantene på bildet under. 

IMG_2201

Festivalguide

Ankomst: Fly til Beograd, derfra ta buss i 3/5 timer sørvestover til byen Guca som ligger i Dragacevski distriktet.

Bo: Det er få hoteller i byen så det beste alternativet vil være å bo privat. De fleste innbyggerne i byen leier ut rom i husene sine under festivalen. Det koster mellom 200-400 kr. Det anbefales ikke å bo på festivalcampen siden det kan være veldig støyete. Et billig alternativ kan være å leie en liten telt-spot i hagen til en fastboende. Vi bodde hjemme hos en serbisk familie ca 1 km utenfor byen i landlige omgivelser. Det var deilig å kunne trekke seg vekk fra all lyd og bråk når man ville sove.

IMG_2137IMG_2153IMG_2157

Spis: Det finnes en rekke restauranter og provisoriske spisesteder som er satt opp i forbindelse med festivalen, men felles for dem alle er at de stort sett kun serverer kjøtt. Det går mye i helstekt svin og gryter lagd i store keramikkpotter. Det er digg det altså, men med en vegetarianer i reisefølget så ble det litt lite næringsrikt å leve på pitabrød og salat i tre dager. 

IMG_2246 IMG_2238

Drikk: Festivalen gir deg ikke så mange alternativer, for den serbiske ølprodusenten Jelen har kjøpt opp alle rettighetene. Du kan selvfølgelig supplere med hjemmebrygget raki som selges av de lokale og serveres i reagensrør, som må returneres for å brukes på nytt. Det er hverken spesielt hygienisk eller spesielt godt, men en shot hører jo med til festivalstemningen. 

Ta med: Ørepropper. Det føltes ut som om det gikk et tog gjennom hjernen når man la seg om natta, så for å unngå nedsatt hørsel og generelt ubehag, ta med deg ørepropper!

Info: Festivalen finner sted første eller andre uka i august hvert år. Den holdes over en uke og er fylt med diverse kulturelle innslag som dans, musikk, sang og kunst. Fra torsdagen starter konkurransene bandene i mellom og i helga foregår de største konsertene på arenaen i byen. Alt er gratis, men det forventes at du gir tips til bandene som spiller rundt i byen. For mer info se festivalens hjemmesider.

IMG_2203 IMG_2217IMG_2251 IMG_2195IMG_2132 IMG_2116IMG_2065

Sommeren er høysesong for festivaler, jeg foreslår at du pakker danseskoene og setter kursen mot Balkan, for Guca-festivalen er en helt særegen festivalopplevelse som man sent vil glemme!

Opa!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s