Atlasfjellene – Berberkultur i høyfjellene

DCIM108GOPRO

Sitter du på en takterrasse i Marrakech, og det er finvær, så kan du lett skimte de i horisonten. De ligger som et vakkert landskapsmaleri og imponerer med sine snøkledde topper. De majestetiske Atlasfjellene.

Atlasfjellene ligger med all sin prakt foran oss, og jeg har vanskeligheter med å legge ned kamera. «Skal vi dit?» spør jeg sjåføren, som nikker entusiastisk. Jeg klarer ikke å ta blikket bort fra fjellene, de er trollbindende. Ikke visste jeg da at vi skulle opp i høyden til snøen og de bratte stupene, pulsen er foreløpig rolig og vi kjører stadig nærmere fjellene. Sola skinner, gradestokken krabber opp mot 20- tallet og det er en perfekt dag for besøke de berømte fjellene.

img_0770

Etter et par timer i bil, så passerer vi den første byen Asni, i fotenden av Atlasfjellene. Herfra begynner den virkelige strabasiøse og vanskelige veien oppover fjellsidene. Det var kanskje like greit at jeg ikke visste hva slags vei vi bega oss ut på, for den er, med hånden på hjertet, den skumleste, smaleste og bratteste jeg har vært borti.

Sjåføren er heldigvis stødig og erfaren, han ser ikke det minste berørt ut av de bratte skråningene på siden av bilen. Jeg stoler på han, samtidig som jeg jobber mot en kvalmende følelse i magen, som sannsynligvis er et resultat av de svingete veiene og høyden. Vi stopper for å trekke litt luft og ta noen bilder, og formen blir betydelig bedre. De små berberlandsbyene ligger spredt i det tørre og jordfargede terrenget, og røyken fra bål og hammam brer seg over dalen.

img_0799img_0801img_8459  img_0779img_8338

Etterhvert forlater vi det tørre jordfargede landskapet og bilen klatrer videre oppover fjellsiden, mot snøen. Sjåføren er stadig like behersket og kjører forsiktig på de humpete veiene, mens det skriker og dunker i understellet på bilen. Vi passerer små landsbyer, geiter, smilende barn og enkle murhus underveis på vei opp i høyfjellene. Landskapet blir brattere og glattere etterhvert som vi kjører opp i høyden. Sjåføren uttrykker at det vanligvis pleier å være bart på disse veiene på denne tiden av året, mens det stadig dukker opp nye felt med is og snø som lager hindringer for oss. Jeg mistenker at bilen har sommerdekk, for enkelte steder blir vi stående å spinne og ikke komme noe vei. Pulsen stiger i takt med høyden, mens utsikten ut av vinduet blir mer og mer spektakulær.

img_0824img_8345img_0926img_0785 img_0881

Så plutselig sier det stopp. Bilen står bom fast og kommer ikke opp et isbelagt parti. Vi prøver og prøver, men bilen bare sklir tilbake. Stupet nedenfor føles plutselig veldig nærme og sjåføren beordrer oss ut av bilen. Jeg er likeglad og tar beina fatt for å forsere partiet. En lokal landsbymann, som minutter før mistet alle varene sine av motorsykkelen på samme veien, kommer oss til unsetning. Han spar, strør sand og dirigerer bilen, som tilslutt kommer seg opp den glatte svingen. Vi hopper inn igjen, og forsetter ferden videre innover i fjellene.

fullsizeoutput_33cb img_0843img_0841 img_0887img_0838

Jo høyere vi kommer opp, jo flottere blir utsikten. Vi får ikke kjørt mange meterne før vi må stoppe og ta bilder, dette gjentar seg hele resten av turen. Omgivelsene rundt oss er rett og slett utrolig vakre, og vi sitter alle å stirrer målløse ut vinduet og gisper i kor av beundring.

img_0853img_0852 img_0883fullsizeoutput_33c1

Etter noen timer i bilen, er det endelig godt å få strekke litt på bena, det varer imidlertid veldig kort, for tre muldyr står klare å venter på oss. Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt begeistret for å sitte på hesteryggen, men muldyret virket rolig og omgivelsene tar mesteparten av oppmerksomheten, så turen går fint. Vi vagges avgårde den lille strekningen det er til neste landsby.

DCIM108GOPROimg_0860 img_0868img_0872img_0857 img_0866img_0863 img_0879img_0889

Landsbyen vi stopper i heter Tachdirt og ligger i en fjellskråning på 2300 meters høyde. Landsbyen består av små murhus, vinkende skolebarn og en og annen sau. Her skal vi spise lunsj, som to søte landsbydamer har tilberedt til oss.

Vi slår oss ned på de utlagte teppene på bakken og er skjønt enig om at dette må være de fineste omgivelsene vi har spist lunsj i. Vi nyter mynteteen, det nystekte brødet og venter på at taginen fra steinovnen skal bli ferdig. Livet kunne vært verre.

DCIM108GOPROimg_0867 img_0905img_0919 img_0903img_0892 img_0910img_0897fullsizeoutput_33cc img_0917

img_0912Taginen smaker herlig, mat smaker jo som regel best ute. Vi nyter sola, og de to berberdamene og den lille berber-babyen holder oss med selskap under lunsjen. Vi kommuniserer med dem via kropsspråk og et sammensurium av ord på fransk, arabisk og engelsk. Damene er blide, gjestfrie og det er veldig hyggelig å kunne sitte sammen med dem å drikke myntete og fjase, selvom vi ikke har noe felles språk. Det ser ut som de også synes det er hyggelig med selskap og den lille berber-babyen underholder oss med sitt sjarmerende vesen.

Når det er på tide og dra så har vi naturligvis lyst til å tipse dem litt for den gode maten og det hyggelige selskapet, men det er alltid litt vanskelig å vite hvordan man skal gjøre det på en ok måte, uten at det blir ubehagelig for mottakeren. Det siste vi vil er å fremstå som klysete europeere som ikke eier kultursensitivitet.

Berber-babyen har gjort goproen min til sitt nye leketøy og prøver ivrig å fange den mens den henger og dingler rundt halsen. Jeg utløser goproen fra babyens varetekt, i bytte mot en hundrelapp, og føler at det er en grei måte å få gitt pengene på. Damene ser fornøyd ut og takker på både arabisk og fransk før vi vinker farvell til dem og den fantastiske lunsjplassen. Nå bærer det videre over fjellet!

 

img_0940 DCIM108GOPROimg_8460

Sammen med en landsbymann, som skal til byen for et ærend, tar vi fatt på et fjellparti som jeg tidligere på dagen har betraktet med frykt. Sjåføren har tidligere betrygget meg om vi ikke skal kjøre det partiet, men det var visst bare løgn. Vi tar det sakte og til min glede så er deler av veien asfaltert! Vi overlever, og når vi er på andre siden av fjellet så åpner det seg et nytt fantastisk landskap. Sjåføren vår kan fortelle oss at foran oss så ligger Nord-Afrikas høyeste fjell, Toubkal, som er over 4000 meter høyt. Vi poserer i smørblid Sound of Music-stil foran fjellet, før vi må vende nesen tilbake til Marrakech.

Turen ned fra fjellet er heldigvis ikke like ille som veien opp. Vi forlater fjelltoppene og passerer byen Imlil, som er utgangspunkt for mange av de organiserte turene til Atlasfjellene. Deretter forsvinner de bratte stupene og snøen, og blir erstattet med elver, valnøtt-trær, kuer og grønne åsflekker. Etter en snau time er vi tilbake i Marrakech`s travle gater, med hodet fylt av fjelluft og noen uforglemmelige vakre bilder av fjellene og folka som bor i dem.

fullsizeoutput_33cd

 Info om Atlasfjellene 

skjermbilde-2017-02-15-kl-18-57-33

  • Fjellkjeden strekker seg 2400 km gjennom tre land, Marokko, Algerie og Tunisia.
  • Fjellene er et skille mellom Saharaørknen på den ene siden og Atlanterhavskysten på den andre.
  • De høye Atlasfjellene er lokalisert ca 1,5 time fra Marokko, med bil.
  • Byen Imlil er et bra utgangspunkt for fotturer i fjellet og for ekspedisjoner til den høyeste toppen, Toubkal.
  • Flesteparten av innbyggerne i Høy-Atlasfjellene tilhører Marokkos største folkegruppe, berbere.
  • Skiresortet Oukaimeden ligger på tretusen meters høyde og har en rekke skiheiser og bakker. Beste tidspunkt for å besøkte skiresortet er i januar og februar.
  • Sahara Experience arrangerer dagsturer til Atlasfjellene.
  • Marokko er det eneste landet i verden som produserer arganolje, en ekslusiv olje produsert fra argannøtten. Nøtten vokser i hopetall rundt Atlasfjellene, hvor det også finnes mange kvinnekoorporativer som produsere og selger oljen.

Turen til Atlasfjellene var sponset av Sahara Experience. 

 

5 thoughts

    1. Tror ikke vi så en eneste turist jeg, så da var vi kanskje heldig. Det var jo tross alt høysesong i jula, så mangla ikke akkurat på turister i Marrakech hvertfall 😉 Hvor i Atlasfjellene var du?

      Liker

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s