Romania – mer enn bare vampyrer og kommunistiske despoter

Romania, landet som de fleste av oss kanskje ikke har noe spesielt forhold til, er en øst-europeisk fargeklatt. Å reise til Romania føles litt som å være på en tidsreise tilbake i tid, en liten påminnelse om hvordan livet pleide å være.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av Romania, mulig jeg hadde sett for meg en trist betong-østblokk, men det som møtte meg var alt annet enn fargeløst. Det er ikke til å stikke under stol at det sjarmløse østblokk-preget fremdeles eksisterer i Romania, men det finnes bare så mye mer også.

Først og fremst er det naturen som gjør det verdt og ta turen til Romania. De har bevart gamle tradisjoner og i store deler av landet drives jordbruk på den tradisjonelle måten. Omtrent halvparten av landarealet er uberørte økosystemer, noe som gjør at Romania har et av Europas best bevarte artsmangfold. Landet har en rekke vernede nasjonalparker med uberørt og vakker natur, perfekt for turglade nordmenn.

Rumenere flest er varme og imøtekommende, de er tydelig stolte av landet sitt og vil gjerne at vi skal forstå hvor fint det er der. De har helt rett, det er utrolig pent og ikke minst relativt uberørt av turisme. Jeg elsker at jeg slipper å dele de vakre naturopplevelsene med fremmede, her kan du reise lenge uten å spotte en skandinavisk meny eller pina colada-drikkende charterturist. De fleste snakker ikke engelsk, men det er ikke så farlig, velviljen til å prøve å forstå og formidle er det hvertfall ingenting å si på. Med kroppsspråk og non-verbal kommunikasjon kommer man ganske langt.

 

 

En ny tid

Selvom Ceausescu gjorde sitt for å skakkjøre landet noen tiår tilbake, så er Romania på vei oppover igjen. Siden de kvittet seg med den sprut gærne diktatoren i 1989 har landet fått både demokrati og EU-medlemskap, sistnevnte er de tydelig stolte av. Omveltningen fra statlig kommuniststyre har ikke bare vært enkel, ifølge kilder sliter de fremdeles med mye korrupsjon, den sitter visstnok i veggene. En nordmann jeg prater med, som har vært bosatt der en årrekke, mener folk sliter med å finne rollen sin i arbeidslivet. De var vant med at alle beslutninger ble tatt ovenfra og landet derfor lider av en kollektiv beslutningsvegring. Maktfordeling i flere ledd er selvfølgelig en positiv utvikling, men det er uvant og annerledes, folk må tilpasse seg omstruktureringen. Dette fører til en ineffektivitet i systemet, som er tunggrodd, men rumenere er optimistiske, de ser lyst på fremtiden.

Den freda nasjonalparken i Apusenifjellene er uberørt og idyllisk.
Små fargerike hus er ikke uvanlig, rosa ser ut til å være en favoritt hos rumenere.
I Romania gjøres ting på gamlemåten.

Fredelig, men hardt landsbyliv

Området jeg befinner meg i er lokaliserte helt vest i Transylvania, i Bihor-regionen. Det er både relativt enkelt og billig og komme seg hit, den beste måten er å fly til Budapest også kjøre tre timer øst, over grensa til Romania. Bihor- regionen er et av de mer velstående i Romania og det stedet med lavest arbeidsledighet i landet. Innbyggerne som bor her er en blanding av ungarere og rumenere, og det sies at det er en mer åpen holdning blant folk her enn lengere sør i landet, hvor befolkningssammensetningen er mer homogen.

Den beste måten å se denne delen av Romania på er med bil. Vi tar oss en dagstur til Apuseni fjellene og nyter utsikten fra bilvinduet, mens trafikken suser forbi oss i en upassende stor fart på de små veien. Bilkjøring i Romania er en risikosport, folk har kronisk dårlig tid virker det som, for vi blir vitne til noen stygge og ikke minst farlige forbikjøringer.

Vi passerer åker på åker med kupler av høy, små landsbyer og grønne daler. Ikke visst jeg at Romania var så frodig og fargerikt! Livet på landsbygda er veldig annerledes fra Norge. Her drives jordbruk på tradisjonelt vis, med hest og gamle redskaper. Vi stopper ved et gammelt par som står i åkeren og arbeider. Den gamle damen ser ut som om hun er godt og vel 80 år, men jobber like standhaftig og bestemt som en 20-åring. De forteller at livet på landsbygda har bestått av mye hardt arbeid og at mannen er der for å hjelpe den gamle kona som driver gården. Gode naboer og bekjente er nok viktig i et samfunn som dette. De forteller videre varmt om stedet og hvor fredelig og vakkert det er der. Jeg må si meg enig, området vi befinner oss i er en fredet nasjonalpark. Her er det ikke skjedd noen vulgære inngrep i naturen på noen som helst vis, stedet virker uberørt og idyllisk.

 

 

Vi legger nye mil med åkre og daler bak oss, og stopper etterhvert for å spise lunsj i en liten hytte på en høyde. Jeg rekker såvidt å komme over dørstokken før jeg blir tilbudt en shot Palinka, den tradisjonelle plommebrennevinen. Den er alltid i umiddelbar nærhet, uansett hvor du befinner deg. Den holder anstendige 40% og det insisteres ofte på at du tar den imot. Et tomt glass er et trist glass sies det i Romania. Jeg takker ja, og svelger unna formiddagens første shot med brennevin.

Vi får servert noe fritert svinefett, pølser og ost, en ganske standard rett fra regionen. Pølser kan de her, de er grove og smakfulle, den mest kjente av de heter mici og er lagd av okse og svin. Jeg skjenker meg et stort glass vann, men oppdager til min overraskelse at det også er Palinka, vann er tydeligvis oppskrytt i Romania.. Vi skåler uvisst mange ganger med glassene og avslutter den deilige lunsjen med noen knallgode gogoshboller med kvedesyltetøy.

 

 

Stedet vi har stoppet for lunsj er en landlig liten perle, så fredelig og stille. Hundene løper logrende rundt og jeg kan se for meg at det er et behagelig hundeliv de lever her. På nabogården så møter vi en bitteliten søt gammel dame som nyter det fine været sammen med alle hønene sine. Hun heter Maria og stiller velvillig opp på et bilde, som om hun aldri har gjort annet. Hun ber oss gjette på alderen hennes, og vi bommer fornærmende mye. Men Maria ser ikke ut til å bry seg, hun er nok klar over at det fysisk krevende livet på landsbygda har satt sine spor.

 

 

Hester og sauer passeres i hopetall på vår runde i Bihor-regionen og vi stopper, til min lunkne begeistring, for å stifte nærmere bekjentskap med et par av de. De siste årene har jeg jobbet med å bli kvitt hesteskrekken min og denne gangen er intet unntak, her er det eksponeringsterapi som gjelder.

Med frykt i blikket så ber jeg om å få ri den snilleste hesten gården har, og eieren må ha skjønt desperasjonene min, for han tildeler meg hoppa Flores, som er trent for å lære barn å ri. Jeg er fornøyd med valget og godsnakker litt med Flores før vi setter avgårde. Flores er forståelsesfull, hun oppfører seg eksemplarisk og jeg klarer å nyte den fine turen og utsikten rundt. Jeg er nok ikke helt kurert enda, men det var hvertfall ikke Flores det stod på, nå er terskelen enda litt lavere for en ny ridetur i fremtiden!

 

Selv om Romania er et av de fattigste landene i Europa så er det virkelig verdt å legge turen dit, jeg tror du hadde blitt positivt overrasket. Landsby-idyllen og menneskene jeg møtte i Transylvania overbeviste hvertfall meg om at dette er en ny og spennende destinasjon som fortjener litt oppmerksomhet. Foruten det velkjente Dracula-slottet så har ikke landet mange store sights, men det gjør ikke noe. Det er det tradisjonelle livet i de landlige områdene, de sjarmerende middelalderbyene, de vennlige palinkadrikkende menneskene og naturen som først og fremst imponerer i Romania.

Meziad grotten har en imponerende størrelse og utforming.

Turen til Romania var sponset av Hotel President Baile-Felix, det er ikke lagt noen føringer på innholdet i teksten og meningene er helt og holdent mine egne.

3 thoughts

  1. Herlig skildring av et fantastisk vakkert land! Jeg falt veldig for Transylvania-regionen da jeg besøkte Romania for noen år siden, og har siden drømt om å reise tilbake for å utforske enda flere landsbyer og den vakre naturen. Det imponerer meg alltid så til de grader hvor hardt menneskene i land som Romania står på og jobber hele livet. Men de har kanskje ikke så mye annet valg… Flotte bilder!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s