Fem fine steder på Sardinia

Sardinia, middelhavets nest største øy, er en deilig italiensk ferieperle. Øya kan friste med like klart turkist vann som i karibien, bare en mye kortere flytur unna.

Foruten gjennomsiktig turkist vann så finnes det også velsmakende italiensk vin, fersk sjømat og noen fantastiske gamle borger å beskue. Sardinia er oppskriften på en vellykket sydenferie og den enkleste måten å finne de fine stedene på er å leie en bil, for kollektivtransporten på Sardinia er noe av det mest begredelig jeg har vært borte i.

Isola Rossa

På vår tur til Sardinia så har vi base i den populære badebyen Isola Rossa. Det er en liten by, med middelmådig sjarm, men omringet av fantastiske strender og klipper.

Vi bor i en seilbåt som ligger fortøyd i marinaen nede ved havna i Isola Rossa. Marinaen er ikke stor av størrelse, men allikevel fin og rolig. Når vi ankommer seilbåten er det svimlende 40 grader ute, noe som føles intenst i en seilbåt uten hverken vifte eller aircondition. Det eneste man klarer å gjøre i en slik varme er å bade, og der leverer Isola Rossa.

Allerede første dagen av ferien klarer jeg å lage en massiv vannlekkasje på marinaen som kortslutter hele strømsystemet. Bra start på ferien, nå har vi hverken strøm eller vann, og lucifer (hetebølgen) herjer med oss på dagtid og gjør livet slapt og ubehagelig. Det er ikke annet å gjøre en å vake i vannet og tilbringe tiden ved klippene utenfor byen, i håp om at et vindpust skal kjøle oss ned. Vi handler inn noen lokale matvarer til lunsj og slår oss ned ved havet. Livet er ganske greit når man får ha bena i vann og en kald øl i hånda.

Etter et par uutholdelig varme dager i Isola Rossa reiser heldigvis Lucifer videre og vi kan begynne å utforske mer av Sardinia. Vi bruker unødvendig lang tid på å tyde de kryptiske busstabellene og ser oss ut Alghero som neste stopp på turen.

Alghero

Etter å ha tydet den kryptiske italienske busstabellen feil og sittet 4 timer på lokalbuss, på en strekning som egentlig tar 1,5 time (!), kommer vi oss omsider til Alghero. Kanskje den minst ukjente byen på Sardinia.

Byen har en godt bevart gamleby og er stappfull av både turister og sjarmerende gater. Vi tar oss en to dagers utflukt til Alghero og tilbringer dagene med vin i glasset på små piazzaer.

 

Alghero er en populær by å besøke og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. De trange brosteinsbelagte gatene er pyntet med rosa klesvask og blomsterdekorasjoner, det er umulig å ikke bli sjarmert. Pasta og pizza inntas på et par restauranter som vi finner via Tripadvisor.

Siden kalenderen viser august, som er den måneden hvor italienerne har ferie, er det dermed ikke bare oss som tråler de gamle gatene i Alghero. Men italienske turister er tross alt mye mindre plagsomme enn skandinaviske, så vi ignorerer massene og koser oss med skalldyrravioli og kald hvitvin.

På vei tilbake fra Alghero fortsetter frustrasjonen over transportsituasjon på øya. Før vi blir sluppet av bussen i et veikryss, et godt stykke utenfor Isola Rossa, har vi lagt igjen diverse desperate forespørsler hos Isola Rossa taxi, uten hell. Herr Mario, eieren av «taxi»selskapet i byen, påstår at alle (les 3) taxiene er opptatt, selv 4 timer før vi trenger den. Dermed blir vi overlatt til oss selv ute i ødemarka og går tilbake til Isola Rossa i drittsinne.

Castelsardo

Neste stopp på Sardinia ligger kun et par kilometer fra Isola Rossa på nord-vest siden av øya. Middelalderbyen er kjent for sin historiske borg som troner beskyttende over byen. Den ble bygget å 1100-tallet og at ingen har spilt inn et kostymedrama her, er for meg uforståelig, for makan til kulisser!

Vi klatret ned fra byen og rundt borgen for å få et blikk av den fra undersiden, og da så vi virkelig hvor flott og ikke minst utilgjengelig den var. Store steinblokker beskytter byen og borgen fra uvedkommende og de skarpe klippene gjør det umulig for båter å legge til nære borgen. Et ganske imponerende festningsverk rett og slett.

Vi tilbringer en dag i Castelsardo før vi kryper tilbake til varmegradene under dekk på båten.

 

Capo Testa

Når vi igjen bestemmer oss for å besøke noen nye steder på Sardinia finner vi ut at det beste og enkleste alternativet for å komme oss rundt på øya er å leie bil. Men det er det par andre før oss som også har funnet ut og alt av biler er utleid. Etter en hel dag i telefonen med diverse utleiefirmaer i ulike byer, så finner vi omsider en ledig bil i en by et par mil nord for Isola Rossa. Vi booker den til neste dag, sjekker pånytt den kryptiske busstabellen, som forteller oss at det går buss dit, og er klare for å utforske øya på egenhånd, uavhengige av upålitelige busser og opptatte taxier. Så lett skulle det ikke bli. Neste dag tropper vi optimistiske opp i veikrysset tre kilometer fra Isola Rossa og venter forventningsfulle på lokalbussen som skal ta oss til Santa Theresa, hvor bilen er.

Det viser seg plutselig at dagen vi har valgt for utflukt er en helligdag, som selvfølgelig vil si reduserte bussadganger. Det stod det selvsagt ikke noe om i busstabellen og dama ved sentralbordet for busselskapet «glemte» å opplyse om dette da vi ringte å sjekket om bussen gikk. Dermed er vi stuck i et veikryss midt i solsteika og med de store sekkene våre på slep. Vi venter og venter i god tro om at en eller annen buss til Santa Theresa skal dukke opp, men når vi har stått der i 2,5 time og prøvd å haike den siste halvannen timen, gir vi opp. Vi ringer biluteleie-firmaet og forklarer situasjon, og mannen fra selskapet må ha hørt desperasjonen i stemmen vår, for han kommer personlig å henter oss, slik at vi omsider kommer oss bort fra det øde og varme veikrysset.

I Santa Theresa og får vi utlevert bilen, som skal ta oss til alle de bortgjemte buktene og øde strendene vi har fantasert om. Vi starter turen til Capo Testa rett utenfor Santa Theresa, og finner akkurat det vi letet etter.

Det går overraskende greit å kjøre bil på Sardinia, folk kjører pent og pyntelig sammenlignet med andre steder jeg har vært.

Vi spiser lunsj på stranda i den lille bukta i Capo testa og selv om vi ikke akkurat er alene der, så er vi særdeles fornøyd med lunsj-beliggenheten, som vi aldri i livet hadde kommet oss til med kollektiv transport.

La Maddalena

Vi setter kursen nord-østover for å besøke øya La Maddalena, som ligger i Bonifaciostredet mellom Sardinia og Korsika. Den lille båtturen fra fastlandsbyen Palau tar 20 min og mens vi krysser stredet er det lett å se at dette er et yndet reisemål for båtturister av ymse slag. Det kryr av seilbåter og dyre yachter som er på vei til de turkise buktene, mens vi selv kjører øya rundt på de få timene vi har til rådighet.

Tiden ble dessverre altfor knapp på La Maddalena, men vi rakk et forfriskende bad og fikk et veldig godt inntrykk av øya, før vi måtte ta fergen tilbake til fastlandet. Den største byen så ordentlig sjarmerende ut og alle de vakre strendene som vi passerte underveis på vår rundtur gjorde at dette var et sted jeg kunne tenkt meg å tilbringe mer tid.

Sardinia har noen vanvittig vakre strender, fantastiske bademuligheter og spennende historiske byer, men skuffer virkelig på kollektivtransport-fronten. Mitt beste tips for å få maksimalt ut av Sardiniaoppholdet er å leie bil på forhånd, slik at den står klar til deg på flyplassen og aldri, aldri sats på at det går en buss. For det gjør det ikke. Det er enklere å komme seg rundt på landsbygda i høyfjellene i Guatemala enn det er å finne en buss som går på Sardinia. Bortsett fra det så er det et upåklagelig vakkert sted med spennende historiske plasser og fantastisk natur!

Info

  • Norwegian flyr direkte til Olbia i sommerhalvåret.
  • Obs 15.08 er helligdag på Sardinia, noe som betyr stengte butikker og feststemning.
  • Bra spisesteder i Alghero: La Cullera, små porsjoner med italiensk glede på tallerkenen. Delikat mat med et vakkert visuelt uttrykk. Hvis du kommer tidlig (kl 7) så slipper du å booke bord. Ristorante Gioberti, enkelt, men veldig bra.
  • Leiebil på Sardinia koster fra 90-200 euro per dag. Det er lurt å booke på forhånd i høysesongen.

Én tanke

  1. Haha, kjenner igjen det med kollektivtransporten! Damen på turistkontoret i Alghero ristet på hodet da jeg spurte om bussforbindelser til andre steder. Dønn umulig. Jeg ble værende i Alghero og Fertilia (lite sted utenfor Alghero, bodde på hotell der), for å si det sånn. Heldigvis gikk det buss mellom de to stedene. Og jeg skulle uansett ikke være på Sardinia lenger enn en langhelg, så det føltes ikke supernødvendig å komme seg på den dagsturen jeg så for meg.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s