En reisetakk

Jula er tiden for familie og takknemlighet. For meg så er jula en litt utfordrende tid på året, en tid som vekker minner og savn og som bærer med seg en sårhet. Samtidig så er det tiden for å være takknemlig, så nå vil jeg rette en takk til en som ikke er her lenger og kan feire jul med meg, men som jeg alltid bærer med meg i hverdagen og på alle mine reiser.

Med dette innlegget vil jeg gi en hyllest til den personen som har inspirert meg til å reise, som har gitt meg tro på at jeg kan få til hva jeg vil og vist meg hvor viktig det er å være nysgjerrig, åpen og lytte til andre.

 

Min mor var en vaskeekte globetrotter, en nysgjerrig sjel med stor omtanke for andre, hun hadde ekstremt gode sosiale ferdigheter og kunnskap jeg bare kan drømme om. Hun lærte meg tidlig om reising, musikk, rettferdighet, solidaritet, kjærlighet, likestilling, kultur og mangfold.

Jeg husker ikke den første samtalen vi hadde om religion, men den skal visstnok ha skjedd i Istanbul i den Blå moské. Det jeg derimot husker er den overveldende følelsen jeg som en liten jente på 6 år fikk inne i den mosaikkledde moskeen. Allerede da fortalte min mor om ulike religioner og verdensbilder. Hun lot meg reflektere og danne et bilde av at verden og menneskene i den er forskjellig og hvor fint det er.

Eventyrlysten fikk jeg inn med morsmelka, bokstaveligtalt. Jeg kunne finne på å gå lange turer for å utforske på egenhånd når vi var ute på reise. Jeg gikk og min mor fulgte etter, uten at jeg visste det, men jeg kom alltid tilbake til utgangspunktet, storfornøyd med å ha møtt noen nye folk og sett noen nye steder.

På barneskolen skrev jeg skolestiler om Buddhas tann i Sri Lanka, etter reisehistorier fortalt av mamma på sengekanten og jeg husker også godt at jeg høstet 6 i norsk for reiseskildringene mine fra Cuba på ungdomsskolen, et sted jeg ikke enda hadde vært, men drømte om.

Jeg fikk en oppdragelse hvor jeg ble lært opp til at folk er unike. Det har skapt en trang til å lære og forstå andre mennesker og kulturer. Så da var det kanskje ikke så rart at jeg endte opp som en sosionomutdannet reiselivsskribent med fordypning i sosialantropologi.

Min mor rakk aldri i bli en gammel dame, men hun rakk å bruke tiden sin godt. Hun rakk å reise fra Istanbul til India på et lasteplan, bli beskutt i Iran og hilste på Mor Theresa i Calcutta. Hun loffet gjennom Balkan som ung kvinne alene på 70-tallet, da dette enda ikke var spesielt vanlig. Hun var uredd, modig, tøff og smart.

Som mødre flest så uroet hun seg noen ganger unødvendig for ting jeg foretok meg, men aldri når jeg var ute å reiste. Jeg tror hun kjente seg igjen i det – kjente seg igjen i at verden ikke er så farlig som mange skal ha det til og at man alltid kan finne gode folk som vil hjelpe deg underveis, uansett hvor du er. For slik var hun unik, med en egen evne til å snakke med folk og se det gode i dem.

Dette var ikke ment å være en nekrolog, men en hyllest til en inspirerende reisesjel som har gitt meg motet og lysten til å oppdage verden. Nå er det min tur til å dele reisefortellinger og inspirere andre til å reise ut i verden. Nå som jeg går enda en jul i møte, uten en av de viktigste personene tilstede, så skal jeg glede meg over den fineste gaven jeg har fått. Reisegaven. Den gaven skal jeg passe godt på, for den kommer aldri til å forsvinne, men vokser seg bare større og større ettersom tiden går. Takk mamma, for alle reisehistorier og inspirasjon. Takk for at du plantet et reisefrø fra tidlig alder hos meg og for at du lot det vokse og gro på mine egne premisser.

 

9 thoughts

  1. For et vakkert innlegg, Hanne Marit! Og for en mamma! Arven etter henne lever helt klart videre i deg! Veldig mange av personlighetstrekkene du beskriver i mammaen din synes jeg også at jeg kjenner igjen i deg 😉 Ønsker deg en god jul og et herlig nytt reiseår! Håper vi treffes et eller annet sted i verden i 2018!

    Liker

    1. Tusen takk! Ja, kan jo håpe at jeg har arvet ett og annet 😉 God jul og godt nytt år til deg også! Håper du koser deg masse på Sri Lanka, det ser helt fantastisk ut 🙂 Håper vi sees et eller annet sted i 2018, det hadde vært veldig gøy!

      Liker

  2. Åhhh, nå fikk jeg tårer i øynene altså! Dette var så fint skrevet. Og mødrene våre har alltid en egen plass i hjertet. Så utrolig koselig at du har arvet denne reiselysten etter moren din. Jeg ønsker deg en fortsatt god jul og et riktig godt nyttår! Vi sees snart 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s