Väderöarna – Andas inn..andas ut..njut

  

Sponset reise

Sveriges vestligste utpost består av 365 øyer, en øy for hver dag. Øyene ligger på Bohuslänkysten og var tidligere losstasjon for båter. I dag er de et idyllisk feriested, selv på vindfulle vinterdager, med et sjarmerende vertshus som er åpent året rundt.

Vi står på bryggen i Hamburgsund og venter på at båten som skal ta oss ut til Väderöarna. Slutten av februar er kanskje ikke den tiden på året man først og fremst drar på øyferie i den svenske skjærgården, men sola skinner og vinden blåser frisk vinterluft, perfekt for en dag ved havet etter min mening.

Båtturen fra Hamburgsund er fredelig og stille, det er ikke et menneske å se, kun en og annen fiskebåt. Det er ikke vanskelig å se at dette er et sommersted, for hyttene ligger som perler på en snor langs sundet. Båten putrer seg sakte utover, før den kommer ut i det åpne havet. Underveis har vi selskap av Elsa, en 5 år gammel Berner Sennen som tilsynelatende er rimelig begeistret både for båtturen og selskapet om bord. Etter en halvtime forbi holmer og skjær ankommer vi endelig Väderöarna og det gule vertshuset.

Väderärna og det gule vertshuset

– Jeg har Sveriges fineste arbeidsplass, uttrykker Ann-Katrin, som har jobbet på Väderöarna siden september i fjor. Og jeg er helt enig, det er nesten så jeg selv blir fristet til å ta meg sommerjobb på det hyggelige vertshuset. Totalt er de 16 ansatte som driver vertshuset ute på Väderöarna. Der finnes det 36 rom, stamp, badstue og en fantastisk restaurant. Vertshuset er åpent året rundt, men med et betydelig større trykk om sommeren, da det er 40 ansatte på plass.

Det er virkelig idyllisk her ute, med de små rødmalte husene, runde svabergene, logrende bikkjene og den friske sjøluften. Det er akkurat som om pulsen senker seg så fort man går i land. Her er det nok liv og røre om sommeren, men akkurat nå er vi så heldige å ha stedet helt for oss selv, kun oss, hundene og måkene.

Det første som møter oss når vi kommer ut til øya er enda en selskapssyk hund – som ser akkurat passe lykkelig ut. Vi rekker såvidt å sette fra oss bagasjen før vi får et hyggelig tilbud kastet vår vei. Fiskerne på kaia spør om vi kan være interessert i en tur ut på havet for å fiske kreps, og vi er ikke vonde å be. Vi pakker oss inn i alt for store varmedresser og stiger ombord i båten igjen.

 

Vi kjører en kort tur like utenfor øyene og finner merket der tegnene er lagt ned. Det er en luftig dag på sjøen, vinden blåser 10 friske sekundmeter og sjøen bølger i takt. Det tar ikke mange minuttene før sjøsjuka setter inn, men entusiasmen over å få være med på krepsefiske tar over for den uggene følelsen i kroppen.

Det ser tungt ut å heise opp tegnene, som ligger relativt dypt. En etter en trekkes de over ripa, men fangsten er relativt lunken. En enslig liten sjøkreps i hver tegne blir dagens fangst, som totalt teller 8 stykker tilsammen, men bedre enn ingenting.

Tilbake på øyene tilberedes sjøkrepsen i kokende saltvann, før vi spiser dem lunkene og nykokte, med kalde hender og utsikt til havet. Det er noe av det deiligste jeg har smakt på lenge, for en luksus å få servert nyfiskede kreps rett fra gryta, det er virkelig sjømat på sitt beste.

 

 

Bobler, stamp og badstue

Etter den deilige krepseaperitifen er det klart for å teste den innbydende stampen som står klar med oppvarmet vann og venter på oss.

Vannet holder 41 grader og er salt og behagelig. Her ute er det viktig å ta hensyn til naturen og leve så bærekraftig og økologisk som man kan. Derfor er det ikke noe ferskvann i stampen, kun friskt havvann. På Väderöarna bruker de også saltvann som drikkevann, de avsalter det og tilsetter mineraler, slik at det blir drikkelig.

-Når man befinner seg på en øy, må man vise hensyn til naturen og sette så få spor etter seg som mulig, forteller eieren av vertshuset Pia Hansson. Det er en filosofi som etterfølges av alle som bor og lever på Väderöarna.

Etter en liten stund i stampen har vi nesten grodd fast og vi bestemmer oss for å bade i sjøen for å avkjøle oss. Etter et par runder med både bading i stamp og havet, er det på tide å trekke inn i den elegante granittbadstuen. Jeg er ganske sikker på at dette er den badstuen jeg har vært i med finest utsikt. Vi ser rett ut på havet og granittinteriøret inne i badstuen reflekterer godt landskapet utenfor, det er en fin forlengelse av naturen.

Totalt tilbringer vi 4 timer i badstuen og stampen, supplert med bobler og tapas-snacks, mens vintervinden lugger oss i håret og gir oss roser i kinnene.  Etter seansen i badstuen og stampen vi er akkurat passe avslappede før dagens middag inne i det koselige vertshuset.

Granittbadstue med fantastisk utsikt
Badestamp med oppvarmet saltvann
God stemning i stampen

Havets frukter

Inne i det lune Vertshuset er det mysig stemning og det lukter av havets delikatesser. Restaurantens meny består av fisk og skalldyr fra havet rett utenfor døren og urtene henter de fra øya, hvor det blant annet vokser ramsløk, nyper og bjørnebær.

Til forrett får vi servert en nydelig blåskjellsuppe som er fyldig og kremete i smaken, og alle er enige om at den suppa er det verdt å reise langt for. Neste rett holder like høy standard, en trimmet torskerygg med en deilig skalldyrristotto og med et raust glass riesling til. Desserten, en søt tindved-panna cotta,  tar vi i de store skinnsofaene i en av stuene, mens vi underholder oss selv med en av de mange spillene som finnes der.

Når kvelden kommer kryper vi rene og mette tilbake til rommene våre og sovner mens ulingen fra vinden utenfor synger oss i søvn.

Väderöarna oppforer til å avslapning og nytelse

Neste dag våkner vi til et vinterkledd landskap. Snøen har lagt seg som et tynt lag på fjellet og gir øyene og holmene et stille og kledelig uttrykk.

    

Vi går en liten tur på de glatte svabergene før vi spiser en herlig frokost og legger ut på hjemveien, tilbake til fastlandet. Det er litt vedmodig å forlate de deilige Väderöarna etter kun et døgn, for jeg kunne gjerne blitt en dag til. En dag med til med den ferskeste sjømaten jeg har smakt, det klareste grønne vannet, cava i badestampen og kosete øyhunder. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer tilbake hit til sommeren en gang, men først og fremst var det fantastisk å få oppleve et slikt sted på vinterstid, og luksusen det var å ha det helt for seg selv.

Info:

  • Väderöarna er et naturreservat som består av 99 prosent vann og er det vestligste punktet i Sverige.
  • Golfstrømmen gjør at vannet på øyene er varmere enn andre steder på kysten. Vannet er også bemerkelsesverdig klart og rent, noe som gjør området attraktivt for dykking.
  • Det finnes en rekke uteaktiviteter som man kan benytte seg av på øyene, som turgåing, dykking, kajakkpadling og krepsefiske.
  • Har du ikke muligheten til å overnatte er det likevel flott å ta en dagstur ut til Storö på Väderöarna. Om sommeren går båten regelmessig fra Hamburgsund eller Fjällbacka. Spis lunsj, ta et bad og gå en tur, dette er svensk skjærgården på sitt beste.
  • Väderöarna og Kosterhavet er Sveriges mest artsrike havområde. De har landets største selkoloni, bestående av fjordsel. En sjelden gang i blant får øyene også besøk av grindhval, spekkhoggere og vikhval.
  • Husene på Storö var tidligere bebodd av loser, som arbeidet og bodde med sine familier på øya. Øyen ble ubebodd i 1967 da lossystemet avvikledes. Rommene i vertshuset er oppkalt etter de gamle loserne som jobbet der ute.
  • På 1930-40 tallet bodde det rundt tretti personer på Storö, om vinteren var det et hardt liv der ute, da overlevde de fastboende på regnvann og saltet sild.
  • Det finnes også en gjestehavn på øya, hvor man kan leie seg båtplass for natten.
  • Les mer om Väderöarna og vertshuset her.

Turen til Väderöarna var sponset av Västsverige og Visit Sweden. 

 

5 thoughts

  1. Stamp med saltvann har jeg aldri vært borti, det må være en artig opplevelse! Det badet i sjøen i februar har jeg ikke like stort behov for å oppleve da… Hadde aldri hørt om dette stedet før, men det virker som et spennende reisemål litt utenom det vanlige 🙂

    Liker

  2. En fornøyelse å lese om ditt besøk på Väderöarna! Min kone og jeg er gjerne innom denne perlen når vi seiler langs kysten av Bohuslän om sommeren, men vi har ikke vært der på vinteren.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s